NEUROSCIENCE idag: neuropsykologi, neuropsykiatri, neurologopedi

Hva er neurovitenskap?

Det har siden 1980-tallet vært en voksende interesse for neurovitenskapelige disipliner (bl.a. neuropsykologi, neuropsykiatri og neurologopedi), både blant kliniske psykologer, psykiatere, logopeder og leger generelt. Dette har sammenheng med et økende antall utviklingsforstyrrelser av ulik etiopatogenese i diverse ontogenetiske stadier: hos barn, ungdom og voksne. Neuropsykologisk og neurologopedisk utredning av voksne og særlig barn i førskole- og grunnskolealder er av relativt ny dato, og er pr. idag veldig etterspurt.

Neuropsykologi kan kort defineres som studiet av sammenhenger mellom hjerne og atferd. Neuropsykologi deles inn i en eksperimentell (kognitiv neurovitenskap) og en klinisk del (klinisk neuropsykologi). Klinisk nevropsykologi kan defineres som praktisk anvendelse av kunnskap om hjerne-atferd-sammenhenger i møte med barn, ungdom og voksne, og om konsekvensene som skader eller sykdom i hjernen har på slike sammenhenger (Ellertsen & Johnsen 2005: 98).

Logopedi er et tverrvitenskapelig fag- og forskninsfelt som beskriver og forklarer ulike former for kommunikasjonsvansker på grunn av språk-, stemme-, eller taleforstyrrelser, som utredes, vurderes, behandles og rehabiliteres av logoped i samarbeid med tverrfaglige spesialist-team. Logopedisk utredning, vurdering, behandling og rehabilitering utføres mht konsekvenser for pasientens personlighet, helse og livskvalitet. Logopediske fagområder innebærer også lese- og skrivevansker (dysleksi og dysgrafi) og svelgevansker (dysfagi).

Utdanning innenfor logopedi varierer fra land til land. Logopedi i Norge er et mastergradsstudium som forutsetter bachelorgrad i spesialpedagogikk, førskolelærer- eller allmenlærererutdanning. Utdannelsen tilbys ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
I Sverige tilbys utdanning i logopedi i Stockholm (siden 1964), Lund (siden 1971), Göteborg (siden 1980), Umeå (siden 1997), Linköping (siden 2003) og Uppsala (siden 2005). I Stockholm v/Karolinska Institutet og Göteborg v/Sahlgrenska akademin sorterer logopediutdanningen under det medisinske fakultet.

I Russland og USA består utdanningsløpet av en 5-årig mastergradssutdanning/diplomspesialistutdanning på universitetsnivå (Master of Science in Speech-Language Therapy/Pathology). Den russiske utdanningsmodulen i logopedi inkluderer lingvistikk (inkl. psykolingvistikk), fonetikk og - i likhet med svensk logopediutdanning - en rekke medisinske grunnkurser i generell anatomi, bl.a. patoanatomi, fysiologi, neurologi, pediatri, patopsykologi med neuropsykiatri, foniatri, psykologi (spesial-, utviklings- og klinisk), pedagogikk (allmenn- og spesial-) og diverse historisk-filosofiske fagområder, inkludert fordypning i språkvitenskap. I Russland utstedes statsautorisert yrkestittel som "spesialist i logopedi og neuropsykologi" kun etter 5 årig diplomspesialistutdanning med embetseksamen i logopedi med disputas på masternivå (Moskva, St.Petersburg).

Spesialister i neurologopedi utreder, diagnostiserer (inkl. kunnskap om differensiell diagnostikk) og behandler pasienter med neurologisk betingete kommunikasjonsforstyrrelser.

Moderne neuropsykologi, neuropsykiatri og neurologopedi: LURIA og VYGOTSKY

Moderne kulturhistorisk utviklings-/nevropsykologi, neurologopedi, neuropsykiatri springer ut av et sett grunntanker som har bidratt til en intensiv utvikling av ny kunnskap (Akhutina 2002, 2005,2008, Nyman & Bartfai 2000, Brumfitt 2004, Glozman 2002/2009). Disse grunntanker om en kulturhistorisk genese av høyere kortikale funksjoner og deres dynamiske lokalisering i hjernen ble tidligere formulert av Lev Vygotsky (Akhutina 2007, Rodina 2009e) og Aleksander Luria (Akhutina 2002, 2005, Christensen 1979) og har blitt allment akseptert i vestlig klinisk neurovitenskap (Nyman & Bartfai 2000:19).

Kulturhistorisk nevrovitenskapelig kunnskap ligger til grunn for en bedre forståelse av utviklingsforstyrrelser og kognitive prosesser (læring og utvikling) ved atypisk utvikling i barndommen. Teori og metodologi i nevropsykologiske, logopsykologiske og nevromotoriske undersøkelser av barn i førskole- og grunnskolelader er basert på en kulturhistorisk tilnærming til kognisjon som fortsatt er lite kjent i Norge. Logopsykologi og nevropsykologi er i dag mest utbredt i Russland, USA og Tyskland.


Anbefalt litteratur til nevrovitenskap (norsk/nordisk):

Hartelius,L.,Nettelbladt, U., Hammarberg, B. (2008). Logopedi. Studentlitteratur. Stockholm.
Luria,A.R. (1975). Hjernen:en introduktion til neuropsykologien. Nyt nordisk forlag, København.
Rodina,K (2009). Logopedi (nevrologopedi). Artikkel v/Store Norske Leksikon/Kunnskapsforlag, Oslo http://www.snl.no/Logopedi
Rodina, K. (2009). Nevropsykologi. Artikkel v/Store Norske Leksikon/Kunnskapsforlag, Oslo: http://www.snl.no/Nevropsykologi