Русскоязычный рессурс-портал о нейронауке
http://forum.neuroscience.ru/
Значение исследований мозга для наук XXI века
http://www.strf.ru/science.aspx?CatalogId=222&d_no=17627
lørdag 4. juli 2009
mandag 29. juni 2009
Nevrovitenskap og sosial konstruksjonisme qua teori og metode
Her skal skrives om sosial konstrukvistiske tilnærmingen til kognisjon, syn på utvikling, læring, atypisk utvikling, utviklingsforstyrrelser, sykdom og nevropsykiatri...
Kommer snart
Anbefalt litteratur:
Kommer snart
Anbefalt litteratur:
- Burr, V. (2003/2007). Social Constructionism. Routledge.
- Gergen, K., & Gergen, M.(2005). Social konstruktion ind i samtalen. Dansk psykologisk forlag.
- Kvale, S. (1992). Psychology and Postmodernism. Sage Publication
- Rodina, K. (2009, in press). The Impact of Vygotsky`s Cultural-Historical Concept of Disability in Inclusive Preschool Education in Russia. In Feuser, G. und Siebert, B. (Hrsg). Behindertenpädagogik und Integration: Integrative Paedagogik und kulturhistorische Theorie. Frankfurt-a-Main: Peter Lang Verlag
- Rodina, K, Knutsson, E.R. (2009, in press). Vygotskian Defectology Reconsidered: A Socialconstructivist View on Disability and Inclusive Education. Journal of Russian and East European Psychology, Special Edition, in press
- Rodina, K. (2006). Vygotsky`s Social Constructionist View on Disability: A Methodology for Inclusive Education. Available online at the Laboratory of Comparative Human Cognition/ University of California, San Diego http://www.lchc.ucsd.edu/MCA/Paper
- Rodina, K. (2008). Interdisziplinäres Verständnis der Behinderung und Integration als Fachentwicklung: Kulturhistorische Entwicklungstheorien. Gastvortrag, Anhörung für den Professur; University of Zurich, 01.12.08.
- Teo, T. (2005). The Critique of Psychology: From Kan to Postcolonial Theory. Springer Science and Business Media, Inc.
- Shotter, J.(1990). Getting in touch: the metamethodology of a postmodern science of mental life. The Humanistic Psychologist, Nr.1.Spring, Vol.18, 7-22
lørdag 16. mai 2009
NEUROSCIENCE idag: neuropsykologi, neuropsykiatri, neurologopedi
Hva er neurovitenskap?
Det har siden 1980-tallet vært en voksende interesse for neurovitenskapelige disipliner (bl.a. neuropsykologi, neuropsykiatri og neurologopedi), både blant kliniske psykologer, psykiatere, logopeder og leger generelt. Dette har sammenheng med et økende antall utviklingsforstyrrelser av ulik etiopatogenese i diverse ontogenetiske stadier: hos barn, ungdom og voksne. Neuropsykologisk og neurologopedisk utredning av voksne og særlig barn i førskole- og grunnskolealder er av relativt ny dato, og er pr. idag veldig etterspurt.
Neuropsykologi kan kort defineres som studiet av sammenhenger mellom hjerne og atferd. Neuropsykologi deles inn i en eksperimentell (kognitiv neurovitenskap) og en klinisk del (klinisk neuropsykologi). Klinisk nevropsykologi kan defineres som praktisk anvendelse av kunnskap om hjerne-atferd-sammenhenger i møte med barn, ungdom og voksne, og om konsekvensene som skader eller sykdom i hjernen har på slike sammenhenger (Ellertsen & Johnsen 2005: 98).
Logopedi er et tverrvitenskapelig fag- og forskninsfelt som beskriver og forklarer ulike former for kommunikasjonsvansker på grunn av språk-, stemme-, eller taleforstyrrelser, som utredes, vurderes, behandles og rehabiliteres av logoped i samarbeid med tverrfaglige spesialist-team. Logopedisk utredning, vurdering, behandling og rehabilitering utføres mht konsekvenser for pasientens personlighet, helse og livskvalitet. Logopediske fagområder innebærer også lese- og skrivevansker (dysleksi og dysgrafi) og svelgevansker (dysfagi).
Utdanning innenfor logopedi varierer fra land til land. Logopedi i Norge er et mastergradsstudium som forutsetter bachelorgrad i spesialpedagogikk, førskolelærer- eller allmenlærererutdanning. Utdannelsen tilbys ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
I Sverige tilbys utdanning i logopedi i Stockholm (siden 1964), Lund (siden 1971), Göteborg (siden 1980), Umeå (siden 1997), Linköping (siden 2003) og Uppsala (siden 2005). I Stockholm v/Karolinska Institutet og Göteborg v/Sahlgrenska akademin sorterer logopediutdanningen under det medisinske fakultet.
I Russland og USA består utdanningsløpet av en 5-årig mastergradssutdanning/diplomspesialistutdanning på universitetsnivå (Master of Science in Speech-Language Therapy/Pathology). Den russiske utdanningsmodulen i logopedi inkluderer lingvistikk (inkl. psykolingvistikk), fonetikk og - i likhet med svensk logopediutdanning - en rekke medisinske grunnkurser i generell anatomi, bl.a. patoanatomi, fysiologi, neurologi, pediatri, patopsykologi med neuropsykiatri, foniatri, psykologi (spesial-, utviklings- og klinisk), pedagogikk (allmenn- og spesial-) og diverse historisk-filosofiske fagområder, inkludert fordypning i språkvitenskap. I Russland utstedes statsautorisert yrkestittel som "spesialist i logopedi og neuropsykologi" kun etter 5 årig diplomspesialistutdanning med embetseksamen i logopedi med disputas på masternivå (Moskva, St.Petersburg).
Spesialister i neurologopedi utreder, diagnostiserer (inkl. kunnskap om differensiell diagnostikk) og behandler pasienter med neurologisk betingete kommunikasjonsforstyrrelser.
Moderne neuropsykologi, neuropsykiatri og neurologopedi: LURIA og VYGOTSKY
Moderne kulturhistorisk utviklings-/nevropsykologi, neurologopedi, neuropsykiatri springer ut av et sett grunntanker som har bidratt til en intensiv utvikling av ny kunnskap (Akhutina 2002, 2005,2008, Nyman & Bartfai 2000, Brumfitt 2004, Glozman 2002/2009). Disse grunntanker om en kulturhistorisk genese av høyere kortikale funksjoner og deres dynamiske lokalisering i hjernen ble tidligere formulert av Lev Vygotsky (Akhutina 2007, Rodina 2009e) og Aleksander Luria (Akhutina 2002, 2005, Christensen 1979) og har blitt allment akseptert i vestlig klinisk neurovitenskap (Nyman & Bartfai 2000:19).
Kulturhistorisk nevrovitenskapelig kunnskap ligger til grunn for en bedre forståelse av utviklingsforstyrrelser og kognitive prosesser (læring og utvikling) ved atypisk utvikling i barndommen. Teori og metodologi i nevropsykologiske, logopsykologiske og nevromotoriske undersøkelser av barn i førskole- og grunnskolelader er basert på en kulturhistorisk tilnærming til kognisjon som fortsatt er lite kjent i Norge. Logopsykologi og nevropsykologi er i dag mest utbredt i Russland, USA og Tyskland.
Anbefalt litteratur til nevrovitenskap (norsk/nordisk):
Hartelius,L.,Nettelbladt, U., Hammarberg, B. (2008). Logopedi. Studentlitteratur. Stockholm.
Luria,A.R. (1975). Hjernen:en introduktion til neuropsykologien. Nyt nordisk forlag, København.
Rodina,K (2009). Logopedi (nevrologopedi). Artikkel v/Store Norske Leksikon/Kunnskapsforlag, Oslo http://www.snl.no/Logopedi
Rodina, K. (2009). Nevropsykologi. Artikkel v/Store Norske Leksikon/Kunnskapsforlag, Oslo: http://www.snl.no/Nevropsykologi
Det har siden 1980-tallet vært en voksende interesse for neurovitenskapelige disipliner (bl.a. neuropsykologi, neuropsykiatri og neurologopedi), både blant kliniske psykologer, psykiatere, logopeder og leger generelt. Dette har sammenheng med et økende antall utviklingsforstyrrelser av ulik etiopatogenese i diverse ontogenetiske stadier: hos barn, ungdom og voksne. Neuropsykologisk og neurologopedisk utredning av voksne og særlig barn i førskole- og grunnskolealder er av relativt ny dato, og er pr. idag veldig etterspurt.
Neuropsykologi kan kort defineres som studiet av sammenhenger mellom hjerne og atferd. Neuropsykologi deles inn i en eksperimentell (kognitiv neurovitenskap) og en klinisk del (klinisk neuropsykologi). Klinisk nevropsykologi kan defineres som praktisk anvendelse av kunnskap om hjerne-atferd-sammenhenger i møte med barn, ungdom og voksne, og om konsekvensene som skader eller sykdom i hjernen har på slike sammenhenger (Ellertsen & Johnsen 2005: 98).
Logopedi er et tverrvitenskapelig fag- og forskninsfelt som beskriver og forklarer ulike former for kommunikasjonsvansker på grunn av språk-, stemme-, eller taleforstyrrelser, som utredes, vurderes, behandles og rehabiliteres av logoped i samarbeid med tverrfaglige spesialist-team. Logopedisk utredning, vurdering, behandling og rehabilitering utføres mht konsekvenser for pasientens personlighet, helse og livskvalitet. Logopediske fagområder innebærer også lese- og skrivevansker (dysleksi og dysgrafi) og svelgevansker (dysfagi).
Utdanning innenfor logopedi varierer fra land til land. Logopedi i Norge er et mastergradsstudium som forutsetter bachelorgrad i spesialpedagogikk, førskolelærer- eller allmenlærererutdanning. Utdannelsen tilbys ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
I Sverige tilbys utdanning i logopedi i Stockholm (siden 1964), Lund (siden 1971), Göteborg (siden 1980), Umeå (siden 1997), Linköping (siden 2003) og Uppsala (siden 2005). I Stockholm v/Karolinska Institutet og Göteborg v/Sahlgrenska akademin sorterer logopediutdanningen under det medisinske fakultet.
I Russland og USA består utdanningsløpet av en 5-årig mastergradssutdanning/diplomspesialistutdanning på universitetsnivå (Master of Science in Speech-Language Therapy/Pathology). Den russiske utdanningsmodulen i logopedi inkluderer lingvistikk (inkl. psykolingvistikk), fonetikk og - i likhet med svensk logopediutdanning - en rekke medisinske grunnkurser i generell anatomi, bl.a. patoanatomi, fysiologi, neurologi, pediatri, patopsykologi med neuropsykiatri, foniatri, psykologi (spesial-, utviklings- og klinisk), pedagogikk (allmenn- og spesial-) og diverse historisk-filosofiske fagområder, inkludert fordypning i språkvitenskap. I Russland utstedes statsautorisert yrkestittel som "spesialist i logopedi og neuropsykologi" kun etter 5 årig diplomspesialistutdanning med embetseksamen i logopedi med disputas på masternivå (Moskva, St.Petersburg).
Spesialister i neurologopedi utreder, diagnostiserer (inkl. kunnskap om differensiell diagnostikk) og behandler pasienter med neurologisk betingete kommunikasjonsforstyrrelser.
Moderne neuropsykologi, neuropsykiatri og neurologopedi: LURIA og VYGOTSKY
Moderne kulturhistorisk utviklings-/nevropsykologi, neurologopedi, neuropsykiatri springer ut av et sett grunntanker som har bidratt til en intensiv utvikling av ny kunnskap (Akhutina 2002, 2005,2008, Nyman & Bartfai 2000, Brumfitt 2004, Glozman 2002/2009). Disse grunntanker om en kulturhistorisk genese av høyere kortikale funksjoner og deres dynamiske lokalisering i hjernen ble tidligere formulert av Lev Vygotsky (Akhutina 2007, Rodina 2009e) og Aleksander Luria (Akhutina 2002, 2005, Christensen 1979) og har blitt allment akseptert i vestlig klinisk neurovitenskap (Nyman & Bartfai 2000:19).
Kulturhistorisk nevrovitenskapelig kunnskap ligger til grunn for en bedre forståelse av utviklingsforstyrrelser og kognitive prosesser (læring og utvikling) ved atypisk utvikling i barndommen. Teori og metodologi i nevropsykologiske, logopsykologiske og nevromotoriske undersøkelser av barn i førskole- og grunnskolelader er basert på en kulturhistorisk tilnærming til kognisjon som fortsatt er lite kjent i Norge. Logopsykologi og nevropsykologi er i dag mest utbredt i Russland, USA og Tyskland.
Anbefalt litteratur til nevrovitenskap (norsk/nordisk):
Hartelius,L.,Nettelbladt, U., Hammarberg, B. (2008). Logopedi. Studentlitteratur. Stockholm.
Luria,A.R. (1975). Hjernen:en introduktion til neuropsykologien. Nyt nordisk forlag, København.
Rodina,K (2009). Logopedi (nevrologopedi). Artikkel v/Store Norske Leksikon/Kunnskapsforlag, Oslo http://www.snl.no/Logopedi
Rodina, K. (2009). Nevropsykologi. Artikkel v/Store Norske Leksikon/Kunnskapsforlag, Oslo: http://www.snl.no/Nevropsykologi
mandag 11. mai 2009
LOGOPEDI FOR ALLE
Her kommer artikler,bøker og informasjon om logopedi (speech and language pathology):
språk,-tale,-stemmevansker hos barn og voksne (under bearbeidelse)
Ytterligere informasjon om logopedi i Norge og Russland:
språk,-tale,-stemmevansker hos barn og voksne (under bearbeidelse)
Ytterligere informasjon om logopedi i Norge og Russland:
- Under bearbeidelse ved SNL: http://www.snl.no/.sml_artikkel/logopedi
- Wikipedia-logopedi på norsk: http://no.wikipedia.org/wiki/Logopedi
- Wikipedia-logopedi på russisk: http://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%BE%D0%B3%D0%BE%D0%BF%D0%B5%D0%B4%D0%B8%D1%8F
- Tidskrift "Logoped" på russisk: http://www.logoped-sfera.ru/
- Norsk Tidskrift for Logopedi: http://www.norsk-logopedlag.no/page.php?id=13
- Norsk Logopedlag: http://www.norsk-logopedlag.no/
- Artikkel om logopedi v/Store Norske Leksikon http://www.snl.no/Logopedi
Vygotsky: Early Inclusive & Remedial Education
Rodina, K. (2006). Vygotsky`s Social Constructionist View on Disability: A Methodology for Inclusive Education. Available online at the Laboratory of Comparative Human Cognition/ University of California, San Diego http://www.lchc.ucsd.edu/MCA/Paper
Research paper http://lchc.ucsd.edu/MCA/Paper/VygotskyDisabilityEJSNE2007.pdf
Research paper http://lchc.ucsd.edu/MCA/Paper/VygotskyDisabilityEJSNE2007.pdf
Abonner på:
Innlegg (Atom)
